Det Liberale Folkepartiet

Det Liberale Folkeparti I

Det Liberale Folkeparti er et liberalistisk parti som bygger på opplysningstidstradisjonen, den sekulære vestlige kulturarven og vestens verdier. Dette innebærer: Troen på fremskrittet og fornuften, og retten til å søke lykken.

DLF ble grunnlagt etter at Venstre ble splittet på landsmøtet på Røros i 1972. Den reelle grunnen til splittelsen var uenighet blant medlemmene om norsk medlemskap i EU. En stor del av de medlemmene som brøt ut fra Venstre dannet et nytt parti med navnet Folkepartiet Nye Venstre. "Gamle" Venstre protesterte mot dette navnet, og det nye partiet skiftet navn til Det Nye Folkepartiet. Etter noen tid skiftet partiet navn igjen, nå til Det Liberale Folkepartiet. Oppslutningen om DLF var jevnt synkende utover på 80-tallet, og DLF vedtok på landsmøte i 1988 å legge partiet ned. Landsmøtet oppfordret alle medlemmer til å melde seg inn i Venstre.


Det Liberale Folkeparti II
Det nåværende DLF ble registrert i 1989 under navnet De Liberale-Europapartiet. Partiet skiftet navn til De Liberale i 1991, og til Det Liberale Folkepartiet i 1992. Partiet ble forsøkt overtatt av stortingsrepresentantene Vidar Kleppe, Fridtjog F. Gundersen og Dag Danielsen i 2000, da disse forlot Fremskrittspartiet. Det ble påstått at de hadde "kjøpt" partinavnet for en kopp kaffe. Trond Johansen påberopte seg å være lovlig valgt leder, og etter en strid mellom partene og Notarius Publicus og Kommunaldepartementet fikk Trond Johansen medhold. I 2003 ble Vegard Martinsen valgt til ny leder.

Fram til 1988 var DLF et sosialliberalt parti. Partiet var således nærmest identisk med Venstre. Etter 1992 ble partiet mer og mer konsekvent liberalt, og senere på 90-tallet, da det ble klart at Fremskrittspartiet hadde forlatt liberalismen, var det stadig flere av liberalistene som hadde vært i FrP som meldte seg ut av FrP og inn i DLF. På grunn av dette utviklet DLF seg til å bli mer og mer liberalistisk.

På landsmøtet i 2001 ble det vedtatt et prinsipprogram som var fullstendig konsekvent liberalt og liberalistisk, og alle valgprogram etter dette var i samsvar med prinsippet om laissez-faire-kapitalisme.