Det Norske Arbeiderpartiet

Ekstern link: Det Norske Arbeiderpartiet

Arbeiderpartiet, eller helt korrekt: Det norske Arbeiderparti, ble stiftet 22. august 1887 i Arendal. Da hadde partiet navnet Det forenede norske Arbeiderparti. Først ved valget i 1903 ble partiet representert på Stortinget, idet 4 representanter ble valgt inn fra Troms fylke. I partiets første leveår var kampen for almen stemmerett partiets viktigste sak. I denne perioden var Arbeiderpartiet også fellesorganisasjon for den norske fagbevegelsen, inntil LO ble etablert i 1899.

Revolusjonen i Russland førte til sterke interne stridigheter i Arbeiderpartiet, og partiet ble i 1921 medlem av den 3. kommunistiske internasjonale. Deretter brøt de moderate i partiet ut og dannet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. I 1923 vedtok imidlertid partiets landsmøte at det ikke kunne akseptere grunnlaget for medlemskap i Internasjonalen. Da brøt partiets Moskva-tro tilhengere ut og etablerte Norges Kommunistiske Parti (NKP). Fire år senere - i 1927 - kom gjenforeningen mellom Arbeiderpartiet og Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti. Dette førte til at Arbeiderpartiet ved stortingsvalget i 1927 ble Norges største parti. Året etter dannet Arbeiderpartiet sin første regjering med Christopher Hornsrud som statsminister, etter interne stridigheter. Flere var motstandere av at Arbeiderpartiet, som den gang var et "kamp-parti" skulle danne regjering, basert på parlamentarismen. Regjeringsdannelsen skjedde etter initiativ fra kong Haakon 7.

I 1930-årene gjorde Arbeiderpartiet gode valg. Ved stortingsvalget i 1933 fikk partiet over 40 prosent av stemmene og ved 1936-valget 42,5 prosent. I 1935 inngikk Arbeiderpartiet det berømte "kriseforlik" med Bondepartiet (senere Senterpartiet), noe som banet veien for en regjering ledet av Johan Nygaardsvold. Denne regjeringsdannelse innledet en epoke i norsk politikk, der Arbeiderpartiet satt med regjeringsmakten i 30 år.

 (Kilde: Aftenposten)