Nkp

Norges Kommunistiske Parti

Det lå ingen feststemning over stiftelsesmøtet til Norges Kommunistiske Parti. De fleste var nok rystet over sprengningen som hadde skjedd på Det Norske Arbeiderpartis landsmøte torsdag den 3. november 1923 og mente at den kunne vært unngått.

Dagen etter, søndag den 4. november klokken 14:00, holdt mindretallet møte i Kristiania Østre Arbeidersamfund, Grønlandsleiret 26, her ble Norges Kommunistiske Parti. stiftet.

Til stede på dette møtet var også de 13 representanter fra Telemark, som ikke fikk representasjonsrett av flertallet på sprengningsmøtet, samt 2 som tidligere var suspendert, nemlig Jeanette Olsen og K. O. Thornæs , og 11 tillitsmenn fra partiet og fra ungdomsforbundet med talerett.
Om partiets navn ble det vedtatt følgende: Det Norske Arbeiderparti fortsetter heretter sin virksomhet under navnet Norges Kommunistiske Parti , avdeling av Den 3. Internasjonale. Landsmøtet henstiller til alle avdelinger å endre sitt navn i overensstemmelse hermed".

Stiftet 4. november 1923. Norges Kommunstiske Parti (NKP) ble stiftet av utbrytere fra Arbeiderpartiet, etter striden om Arbeiderpartiets medlemskap i den 3. kommunistiske internasjonale, som kulminerte med at Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern. Da splittelsen var et faktum, gikk 13 av Arbeiderpartiets stortingsrepresentanter over til NKP. Etter krigen - i 1945 - gjorde NKP et godt valg, og fikk 11 representanter på Stortinget. I de første etterkrigsårene var det store interne stridigheter i NKP. En fløy var ledet av Peder Furubotn. En annen av bl. a. Emil Løvlien. Striden endte med at Furubotn og 170 andre medlemmer ble ekskludert i forbindelse med partiets landsmøte i 1950. Ved stortingsvalget i 1973 - året etter folkeavstemningen om EF - deltok NKP i samarbeidet om Sosialistisk Valgforbund. Da dette valgforbundet senere skulle omdannes til parti, trakk NKP seg ut i 1976. Partiets tidligere formann, Reidar T. Larsen, var blant de i NKP som gikk inn i det nye Sosialistisk Venstreparti. NKPs landskonferanse oppnevnte i 1988 et utvalg som skulle gå gjennom hele det interne parti-oppgjøret i 1949-50. Konklusjonen på dette arbeidet var at partiets landsmøte i 1990 besluttet at alle eksklusjonene fra 1950 skulle oppheves.

Partiet utgir fortsatt "Friheten" som ukeavis.

Partiets landsmøte i 1995 vedtok et nytt prinsipp-program.

Stemmetall: Ved fylkestingsvalget i 1991 fikk partiet 1335 stemmer. Ved 1993-valget stilte partiet i kun noen fylker. Det samme skjedde ved fylkestingsvalget i 1995, der partiet fikk 2050 stemmer. Antall medlemmer: Ca. 500 pr. november 1996.

(Kilde: Aftenposten)

Drevet av Blogger.